TINEs mål er at forbrukere og kunder skal få produkter som både er og oppleves som trygge. For at forbrukerne skal ha tillit til TINEs produkter krever det en verdikjede der trygg mat står sentralt i alle ledd.

Trygge meieriprodukter

I dag handler ikke trygge meieriprodukter bare om trygg melk, men også om andre ingredienser og innsatsfaktorer. Vi står overfor en virkelighet der hele verden har blitt markedsplass og matsvindel blir stadig mer vanlig. Vi opplever nye forbrukerkrav og befolkningens sammensetning endres. Fra tid til annen ser vi kjente eller antibiotika-resistente infeksjoner blusser opp. I dette bildet blir kunnskap om risiko viktigere enn noen gang.

Trygg mat handler også om hvordan forbrukeren opplever TINEs produkter og hvilke holdninger TINE har utad. Forbrukerne stiller blant annet spørsmål om bruk av genmodifiserte råvarer (GMO) og om merking eller tilsetningsstoffer. I slike spørsmål tilstreber TINE å ha en bevisst føre var-holdning.

TINE har god statistikk på trygg mat området, og våre resultater føyer seg godt inn i et mønster nasjonalt og internasjonalt som viser at meieriprodukter regnes som en svært trygg matvaregruppe1. Gjennom mange år har TINE hatt mål for trygg mat knyttet til tilbakekallinger fra markedet, påvisninger av sykdomsframkallende mikroorganismer i produkter og dokumentert sykdom forårsaket av TINE-produkter. I 2015 var det 2 tilbakekallinger av produkter på markedet, men ingen påvisninger av sykdomsframkallende bakterier i produkt. Videre var det ingen dokumenterte tilfeller av sykdom etter inntak av TINE-produkt. Tilbakekallingene i 2015 skyldtes plastfragmenter (fra kork) i TINE Melk, og funn av metallspon i beger med Cottage Cheese.

En verdikjede er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd

Trygg mat i alle ledd er avgjørende for at forbrukeren skal ha tillit til TINEs produkter. Friske dyr, god dyrevelferd, kvalitetskrav til bonden, kontroll med dyrehelse og legemiddelbruk, trygg transport og produksjon – alt dette er vesentlig for et trygt sluttprodukt.

Et godt eksempel på betydningen av verdikjede-tenkning er kampen mot antibiotika-resistens, et tema som får mye oppmerksomhet. Rapporter fra EFSA (European Food Safety Agency) og ECDC (European Centre for Disease Prevention and Control) viser at om lag 25 000 personer dør årlig som følge av infeksjoner med resistente bakterier2. Antibiotikabruk til husdyr framheves som en viktig årsak til økende forekomst av resistente bakterier også hos mennesker. I en sammenligning av 25 europeiske land utført av European Medicines Agency (EMA) hadde Norge det laveste forbruket av antibiotika til husdyr av alle landene3. Dette settes i sammenheng med en restriktiv forskrivningspraksis av antibiotika, friske kyr, og lavt smittepress gjennom strenge regler for import av levende dyr. I TINE analyseres hvert tankbillass med melk som ankommer meieriene for innhold av antibiotika, og melk som ikke tilfredsstiller kravene blir vraket. Slik gir TINE sitt bidrag til at mat med antibiotikarester ikke kommer på markedet, og kanskje indirekte til fordeler både for folkehelsa og helsevesenet.

Arbeidet med trygg mat er kontinuerlig

Det er TINE-meieriene som har ansvaret for å produsere trygge produkter. Alle TINEs meierier er i dag sertifisert etter mattrygghetsstandarden ISO 22000 hvor HACCP (Hazard Analysis Critical Control Point). TINE har valgt en modell for trygg mat arbeidet med sentral fagstøtte og opplæring til alle meieriene, der HACCP-metodikk, retningslinjer, vitenskapelig dokumentasjon og generelle risikovurderinger, er sentrale elementer.

Det er mange ledd i kjeden mellom bås og bord. Selv om det har skjedd en stor utvikling i kunnskapen om produksjon av trygg mat de siste tiårene, kan det alltid oppstå uventede utfordringer. I årene som kommer skal TINE fortsette å bruke egen kunnskap og samarbeid med myndigheter og forskningsmiljøer for å få ny kunnskap. Vi skal også i framtiden lage trygge produkter til forbrukerne.



Les mer


Kilder

1. Rapid Alert System for Food and Feed (RASSF). URL: http://ec.europa.eu/food/safety/rasff/index_en.htm

2. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Tema: Antibiotikaresistens. URL: http://www.fhi.no/tema/antibiotikaresistens

Hva er det med palmeolje?

I 2012 satt TINE seg mål om ikke å bruke olje- eller fettfraksjoner som har opprinnelse fra palmeolje i sine produkter. Palmeolje skulle eventuelt kun finnes som hjelpestoff i emulgatorer, stabilisatorer og i vitaminpreparater.

Siden 2012 har TINE redusert bruken av palmeolje med ca. 420 tonn. Ved utgangen av 2015 har TINE ingen produkter der palmeolje brukes som ingrediens.

Videre har det vært jobbet målrettet med å fjerne palmeolje også fra ulike hjelpestoffer. I løpet av 2015 har vi tatt i bruk nye hjelpestoffer som har redusert bruken av palmeolje ytterligere. Ved utgangen av 2015 er den årlige bruken av palmeolje via ulike hjelpestoffer redusert til ca. 6 tonn.

TINEs datterselskaper Diplom-Is og Fjordland arbeider også med å redusere bruken av palmeolje. Fjordland har ingen produkter der palmeolje brukes som ingrediens, mens det fortsatt brukes som hjelpestoff i enkelte produkter. Diplom-Is har arbeidet målrettet med å redusere og fjerne bruken av produkter og råvarer som inneholder palmeolje. Diplom-Is bruk av palmeolje er i dag hovedsakelig knyttet til ulike hjelpestoffer.

Palmeolje er vegetabilsk fett som utvinnes av oljepalmen, oljen er omstridt både miljø- og helsemessig. Blant annet inneholder palmeolje mettet fett, og spesielt den kolesteroløkende fettsyren palmitinsyre. Palmitinsyre fremmer det helsemessig uheldige kolesterolet (LDL-kolesterol), som igjen kan føre til hjerte- og karsykdommer.

Hovedårsaken til at det er utfordrende fjerne palmeoljen i enkelte produkter, er fordi det er vanskelig å finne en god erstatning. Palmeolje har unike funksjonelle egenskaper på grunn av sin høye andel av mettede fettsyrer som bidrar til å gi produktet holdbarhet.

Stor etterspørsel etter palmeolje har ført til at store områder regnskog hogges ned og omdannes til palmeoljeplantasjer. Det er ikke en bærekraftig løsning i global sammenheng og påvirker miljøet i bred forstand med økte klimagassutslipp, økt erosjon samt at hogst kan ødelegge urbefolkningens livsgrunnlag.

Det er forventet en fortsatt sterk vekst i den globale etterspørselen etter palmeolje som det er utfordring å møte på en bærekraftig måte. Det er ikke formålstjenlig å ha som mål å avvikle all produksjon av palmeolje, da denne virksomheten er en viktig bidragsyter til lokal verdiskaping i svært mange fattige land.

TINE er av den oppfatning at en bærekraftig produksjon av palmeolje best kan møtes ved å begrense bruken av palmeolje samt bidra til en bærekraftig produksjon av palmeolje ved å sette krav til sertifisering i henhold til internasjonale kriterier og standarder. Vi må være sikre på at bruk av palmeolje ikke bidrar til avskoging og brudd på menneskerettigheter. I dette arbeidet vil troverdige sertifiseringsordninger være et viktig redskap.

Etisk handel

Etisk handel skal bidra til at varer og tjenester produseres i tråd med internasjonalt anerkjente standarder for menneskerettigheter, arbeidsforhold og miljøhensyn.

TINE kjøper inn mange ulike varer. Det er utfordringer knyttet til etisk handel ved innkjøp blant disse varene. Ved innkjøp av ulike produkter kan leveringskjeden være lang og uoversiktlig. Det kan være mange mellomledd der varene kan bli solgt og kjøpt flere ganger på veien til endelig mottaker.

I enkelte markeder er TINE en relativ liten aktør og opplever derfor til tider en begrenset mulighet til å kunne påvirke handelen i positiv retning. Det er likevel viktig at vi stiller krav til prinsipper for etisk handel ved alle typer innkjøp.

Etiske utfordringer

Foreløpig er det ikke realistisk at import fra alle land skal kunne skje uten risiko for direkte eller indirekte medvirkning til brudd på internasjonale prinsipper om etisk handel. Gjennom et målrettet arbeid med etisk handel vil TINE kunne redusere denne risikoen, og bidra til en bedre og mer rettferdig arbeidsdag for mange mennesker.

Det vesentligste av TINEs varekjøp er melk fra selskapets eiere. Risiko for brudd på TINEs retningslinjer for etisk handel knyttet til nevnte varegrupper vurderes som liten.

TINEs innkjøp av ingredienser som ulike bærmasser, vegetabilske oljer, sukker, kakao og kaffe har tradisjonelt medført en større risiko for brudd på internasjonale prinsipper. TINEs leverandører har ofte mange større og mindre underleverandører av råvarer i land som Kina, Indonesia, Elfenbenskysten, Ghana, Brasil og Tyrkia. Risikoen for brudd på TINEs etiske retningslinjer vurderes også som høyest i de nevnte landene.

Videre vil det være risiko for brudd på prinsipper om etisk handel tilknyttet TINEs innkjøp av arbeidsklær og ulike profilartikler. Disse artiklene produseres hovedsakelig i Asia. Det er særlig stor oppmerksomhet knyttet til disse innkjøpene.

Tiltak

TINEs retningslinjer for etisk handel er innarbeidet i selskapet generelle vilkår for varekjøp. Videre setter vi krav til våre leverandører om at de har systemer for sporbarhet som ved avtale skal oppgis til TINE. TINE vil hovedsakelig påvirke selskapets leverandører til å ta ansvaret for etisk handel videre bakover i leverandørkjeden.

TINE har etablerte systemer og rutiner for en trygg og kvalitetsmessig god framstilling av våre produkter. Leverandører av innsatsfaktorer blir jevnlig kartlagt og fulgt opp med hensyn på å sikre "trygg mat". Etisk handel inngår i kartleggingen der det ut fra en risikovurdering vurderes som nødvendig. Momenter som danner grunnlag for kartlegging vil blant annet vær re-godkjenning av leverandører hvert tredje år, gjennomgang av reklamasjoner og avvik registrert i avviksdatabase og vurdering ut fra land og bransje.

Det arbeides med å heve kunnskapen om etisk handel blant TINEs ansatte. Som en del av dette arbeidet formidles blant annet hvor viktig det er å gi leverandørene forutsigbarhet på de ulike leveransene.

En bedre og systematisk risikovurdering av leverandører med hensyn på etisk handel er en viktig del av forbedringsarbeidet som nå gjennomføres i TINE.

TINE er medlem av Initiativ for etisk handel (IEH).



TINEs sølv

TINE er godt kjent for sine gode produkter av topp kvalitet. Her er vi helt avhengig av kvalitetsmelk fra alle våre 10 000 melkeprodusenter.

Hver dag måles kvaliteten på melka som bøndene leverer til meieriene, og den beste klassifiseres som «elitemelk». Bønder som klarer å levere elitemelk hver eneste dag i 15 år hedres med «sølvtinen».

Dette krever mye arbeid, strenge rutiner og stor kjærlighet til dyrene. Godt grovfôr og saftig gress er også viktige ingredienser.

«Elitemelk» er den høyeste kvalitetsmerkingen norske melkebønder kan få for sin råvareleveranse, og nær 5500 dager med god fjøsdrift og god dyrevelferd må til for å kunne motta den eksklusive tinen i sølv. I 2015 var 94 prosent av melka TINE mottok klassifisert som «elitemelk» og 85 av våre melkebønder mottok «sølvtinen». Utmerkelsen har vært delt ut siden 1993.