Vi har alle ulike ønsker og behov når det gjelder kosthold og hvordan vi holder oss i aktivitet. Dette er ikke minst avhengig av hvor vi befinner oss i livet, alder, livssituasjon, helsetilstand, interesser og plikter. Men én ting vi har felles er ønsket om å ha en god balanse i hverdagen. Balanse mellom mat og trening, familie og venner, jobb og fritid, kos og hverdag.

Helse og sunnhet er en grunnleggende og omfattende metatrend. Folk betaler gjerne litt ekstra for mat og drikke de opplever er bra for dem, og som dekker deres helsebehov. Samtidig er det store sosiale forskjeller både når det gjelder interesse, kunnskap og muligheter. For en markedsaktør innebærer det et stort potensial i å lykkes med å posisjonere seg på sunnhet og helse, samtidig er det et stort ansvar å ta hensyn til ulikhetene. Det skal være mulig for alle å velge et kosthold som er bra for dem.

Melk er, og har alltid vært, en bærebjelke i norsk kosthold. Proteiner av høy kvalitet, kalsium, jod, vitamin B12 og mange andre stoffer som kroppen trenger hver dag gjør at vi med stolthet kan kalle råvaren vår for naturens egen styrkedrikk. Samtidig må vi ta inn over oss at dagens kostholdsutfordringer i mindre grad handler om å få nok av viktige næringsstoffer, og i større grad om det vi får for mye av. Overvekt og fedme gir negative effekter på både fysisk og psykisk helse, og med en redusert forventet levealder som resultat. Samfunnskostnadene som er forbundet med dette er vesentlige, både direkte og indirekte.

TINE ønsker å gi barn og unge, voksne og eldre, produkter og veiledning som er tilpasset akkurat deres behov. Vi har også kompetansen og de ressursene som skal til. Våre produkter er også bidragsytere til inntaket av mettet fett, tilsatt sukker og salt – som helsemyndighetene ønsker at nordmenn flest reduserer i kostholdet sitt. Dette er et ansvar TINE tar på alvor. Vi har en lang verdikjede, helt fra fôret kuene spiser, til det ferdige produktet som er å finne hjemme hos hver enkelt av oss. Vi må derfor se på alle ledd i verdikjeden for å se om det er endringer vi kan gjøre som kan ha en positiv påvirkning på folkehelsa.

Og det er mye vi kan gjøre. Vi skal utvikle og tilby smakfulle produkter som passer både til hverdags og til fest. Det bør ikke være en motsetning i å levere kremfløten til 17. mai-kaka, og samtidig legge til rette for at folk kan gjøre sunne valg. Alt handler om balanse.

Vår jobb er å være best på å tilby gode og smakfulle hverdagsprodukter med lite tilsatt sukker, fett og salt. Vi skal jobbe med å utvikle nye og spennende produkter, men også jobbe kontinuerlig med å optimalisere smak og kvalitet på de vi allerede har. Målet bør være at alle velger litt sunnere produkter fordi de smaker så godt og derfor blir et naturlig valg. Sammen med ærlig og enkel informasjon om næringsinnhold og matvarens plass i kostholdet skal vi gjøre det enkelt og fristende å ta de sunne valgene. For til sjuende og sist er det forbrukeren som skal ta valget.



Til de som virkelig trenger den

Matsentralen i Oslo har i 2015 bidratt til at i underkant av 800 tonn mat har kommet de vanskeligstilt til gode, noe som tilsvarer 1,6 millioner middager. Sammenligner man med 2014, var veksten hele 30 prosent.

Matsentralen er et samarbeid mellom organisasjoner, matvareprodusenter og myndigheter. Her leverer produsenter og handelen inn fullverdig mat som av ulike årsaker ikke kan selges i tradisjonelle kanaler. Produktene fordeles til veldedige organisasjoner som deler maten ut til de som virkelig trenger den.

TINE er en av de største leverandører av mat her i landet. Som stor produsent av mat er det viktig at vi tar ansvar for å redusere og håndtere eget matsvinn samt legge til rette for at kunder og forbrukere skal kunne redusere sine mengder matavfall. TINE har siden oppstarten i 2013 vært en viktig samarbeidspartner med Matsentralen, og bidrar med både finansiering og produkter. I 2015 leverte TINE 262 tonn mat til sentralen.




Et litt sunnere alternativ

Vi spiser for mye mettet fett, sukker og salt samt for lite fiber i forhold til helsemyndighetenes anbefalinger. Nøkkelhullet er en merkeordning som skal vise vei til de sunnere valgene i matbutikken. For å få Nøkkelhullet må matvarer oppfylle en rekke kriterier for innhold av fett, sukker, salt og fiber.

I 2015 ble kriteriene for nøkkelhullsmerket endret. Nøkkelhullet skal bidra til at vi forbrukere lettere skal kunne velge produkter som passer inn i et sunt hverdagskosthold. Dette betyr blant annet at enkelte av produktkategoriene som tidligere hadde nøkkelhull, nå etter de nye reglene har mistet merkingen, og noen nye kategorier har kommet til.

I 2015 var antall nøkkelhullsmerkede produkter i TINE 12 stk. I løpet av de siste årene har TINEs nøkkelhullsmerkede yoghurter blitt sanert. Dette skyldes i hovedsak svakt salg. Noen av våre andre produkter har mistet nøkkelhullet enten fordi kategorien er fjernet fra ordningen, slik som smaksatt syrnet melk (Biola®), eller fordi kriteriene er strammet inn (smaksatt ferskost). Matvarekjedene er også i mindre grad interessert i å ta inn nøkkelhullsmerkede produkter, da det er lavere lønnsomhet på disse.

TINE har besluttet at alle produkter som oppfyller vilkårene for nøkkelhull skal merkes, og i all utvikling blir nye produkter vurdert opp mot disse. Dette som et ledd i at vi ønsker å gjøre det enklere for forbruker å ta sunne og informerte matvarevalg.




Vi spiser for mye salt

Nordmenn spiser dobbelt så mye salt som anbefalt. Mange er klar over at høyt saltinntak medfører helserisiko, men få er oppmerksomme på eget inntak eller kjent med anbefalt mengde.

Helseminister Bent Høie har tatt initiativ til helsedirektoratets kampanje «små grep – stor forskjell». Hvor ett av målene er å få ned saltforbruket.

I 2015 signerte TINE den såkalte Saltpartnerskapsavtalen med Helsedirektoratet. TINE er en av flere aktører som skal samarbeide med myndighetene for å redusere saltinntaket i befolkningen med 15 prosent innen 2018 og med 30 prosent innen 2025.

Siden midten av 1980-tallet har TINE bidratt til å redusere nordmenns inntak av salt med omkring 2000 tonn. Dette er gjort ved å redusere saltinnholdet i ost. I 2015 reduserte vi mengden salt i smør fra 1,5 gram til 1,1 gram per 100 gram. Dette bidrar til en reduksjon i saltinntaket med 30 tonn på årsbasis.

I gjennomsnitt spiser nordmenn 10 gram salt daglig. Det er dobbelt så mye som anbefalt. En stor andel av oss vil i løpet av livet bli behandlet for høyt blodtrykk. Dersom vi gradvis klarer å redusere saltinntaket i befolkningen med 10–30 prosent, har en rekke beregninger vist at dette kan gi betydelige helsegevinster og reduksjoner i helseutgiftene . Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at kutt i saltforbruket er blant de mest kostnadseffektive helsefremmende tiltakene som kan gjøres.