TINES MÅL OG STRATEGI

TINE skal være en ledende leverandør av mat og drikke med meieri som kjerne.  Morselskapet TINE SA er et samvirkeselskap eid av norske melkeprodusenter. Basis for virksomheten er melk av svært god kvalitet. Målet er å skape størst mulig verdi av eiernes melkeproduksjon nå og i framtiden.

Konkurransen i TINEs segmenter er vesentlig skjerpet de siste årene. TINEs hovedgrep for å møte dette er: Å foredle norsk melk til meieriprodukter med høy kvalitet og sterke merkevarer.

Strategiske fokusområder:
Vekst er viktig. TINE skal skape vekst i kjernevirksomheten, men også oppnå mål om økt lønnsomhet i internasjonal virksomhet. TINEs datterselskaper spiller en viktig rolle for økt vekst.

TINE skal ha en verdikjede med konkurransekraft i alle ledd. TINE gjennomfører kontinuerlig forbedringsarbeid for å få en mer effektiv produksjon. Arbeidet de siste to årene har styrket resultatet betydelig og dette skal TINE bygge videre på. TINE har en effektiv og rask direktedistribusjon med god leveringspresisjon. Vi styrker samarbeidet med våre kunder ved å levere skreddersøm for utvalgte produkter. Vi skal skape økt fleksibilitet i TINEs industri for kontinuerlig å møte endringer i behov.
Utvikling av medarbeidere og ledere er sentralt for TINE. Vi skal ha et sikkert arbeidsmiljø og redusere sykefraværet. TINE skal utvikle medarbeidere og kompetanse i tråd med TINEs forretningsmessige behov. TINE skal videreutvikle endrings- og markedsorienteringen og øke gjennomføringskraften med målrettet ledelsesutvikling.

Samfunnsansvar er ett av syv grunnleggende prinsipper for et samvirke. Et samvirkeforetak bygger på verdier som likhet, rettferdighet og solidaritet. Verdiene ligger godt forankret i TINEs styre, ledelse og i arbeidet med samfunnsansvar. Dette har vært og vil bli et solid fundament for bærekraftig verdiskaping og konkurransekraft i framtiden.

Mens TINEs strategiske fokusområder har egne kapitler, blir samfunnsansvar rapportert som en integrert del av disse.

Hovedpunkter fra året:

  • Betydelige bidrag fra forbedringstiltak i TINEs drift og utvikling av TINEs organisasjon
  • Sterke vekstbidrag fra Norvegia® og Go’morgen, men fortsatt nedgang for søtmelk
  • Reduserte klimautslipp fra TINEs transport og produksjon gjennom økt bruk av fornybar energi
  • TINE samarbeider tett med helsemyndighetene om konkrete helse- og ernæringstiltak
  • Langsiktig og kontinuerlig arbeid med kvalitet i drift på gårdene gir de beste forutsetninger for å skape framtidens konkurransefortrinn for TINE og melkeprodusentene
  • Fra et allerede høyt nivå forbedret TINE leveringsevnen til kunde også i 2015

SALGSINNTEKTER FERDIGVARER

Salgsinntekter -ferdigvarer

 


RESULTAT 2015

TINEs resultat for 2015 påvirkes av effekter fra TINEs forbedringsprosjekt Styrk, fordelaktige valutakurser og en god salgsutvikling for ost. Driftsinntektene for konsernet ble 22,2 milliarder kroner, en økning på 0,8 milliarder kroner, som tilsvarer 3,7 prosent økning fra 2014 (1,2 prosent justert for endring i valutakurser).

Driftsresultatet ble 1 678 millioner kroner, en økning på 315 millioner kroner fra 2014.
 

Valuta

Internasjonale faktorer som har hatt innvirkning på valutakursene har i løpet av året påvirket lønnsomheten til TINE. Svekkelsen av norske kroner mot utenlandsk valuta har i 2015 gitt en netto positiv effekt på 44 millioner kroner. De positive valutaeffektene kom fra eksport av Jarlsberg® og TINEs internasjonale datterselskaper. Eksporten av mysebasert pulver har også hatt en positiv valutaeffekt, men fallende verdensmarkedspriser har mer enn utlignet denne effekten. Samtidig har valutaendringene medført økte innkjøpskostnader på importerte innsatsfaktorer i TINE Gruppa.

Regnskapet for 2015 er totalt belastet med netto 22 millioner kroner i engangseffekter. Dette består av omstillingskostnader i forbindelse med omorganisering og med fradrag av gevinster og tap fra salg av avviklede anlegg. Tilsvarende ble regnskapet i 2014 belastet med netto 69 millioner kroner.

TINEs virksomhet består av Meieri Norge, Meieri internasjonalt og Annen virksomhet. Kjøp og videresalg av råvaren melk er organisert i TINE Råvare, en administrativt og regnskapsmessig atskilt avdeling i TINE SA.

Resultat knyttet til samfunnsansvar og miljø

TINE har et mål om å redusere klimagassutslippet med 30 prosent innen 2020, i forhold til utslippsnivået i 2007. Ved utgangen av 2015 er utslippet økt 2,7 prosent siden 2007, mens det er redusert med 3,8 prosent siden 2014. Året 2013 markerte et vendepunkt i TINEs klimagassutslipp, og reduksjonen de siste to årene har vært 9,7 prosent.

TINE har satset på fornybar energi i produksjonen. Et målrettet arbeid for å optimalisere og utnytte energien, gir nå resultater. Innfasing av fornybar energi som var planlagt gjennomført i 2015, er blitt noe forsinket. Full effekt vil gi seg utslag i 2016.

TINEs effektive og miljøvennlige transport bidrar både til et lavere drivstofforbruk og reduserte klimagassutslipp med ca. 3 000 tonn CO2 fra 2014 til 2015.

Konkrete tiltak innenfor ernæring, transport og produksjon går fram under kapittelet Meieri Norge.

TINE har siden 2010 rapportert sitt samfunnsansvar og miljø i henhold til internasjonale standarder, Globale Reporting Initiativ (GRI-G3). For 2015 rapporterer TINE samfunnsansvar etter den nye standarden GRI-G4. Det vises for øvrig til ytterligere informasjon avgitt av administrasjonen om TINEs arbeid med samfunnsansvar samt den fullstendige rapporten iht. GRI-G4 (www.tine.no).

VEKST OG KONKURRANSEKRAFT

Melk fra TINE er kanskje verdens fineste. Gjennom mange år har TINEs eiere produsert melk av ypperste kvalitet, som er selve grunnlaget for å utvikle og bygge nye merkevarer. Gjennom 2015 er 93,7 prosent av melka som er levert til TINE, elitemelk (92,1 prosent i 2014). Dette er melk som er vurdert å være fremragende etter objektive kriterier, og er den høyeste kvalitetsmerkingen den norske melkebonden kan få for sin råvareleve- ranse. Høy tilgang på god melkeråvare skyldes også et langsiktig og målrettet arbeid for god dyrehelse og dyrevelferd gjennom TINEs unike rådgivningstjeneste for produsentene.

MEIERI NORGE

Salgsinntektene i Meieri Norge for 2015 var 17,7 milliarder kroner, en økning på 2,4 prosent mot fjoråret. (1,6 prosent justert for endring i valutakurser). TINE har  det  siste  året hatt god verdiutvikling på flere etablerte og nye produkter. Kategorien ost fortsatte også i 2015 den positive utviklingen.

Driftsresultatet for Meieri Norge ble 1 497 millioner kroner, en økning på 297 millioner kroner fra 2014.

Totalt sett er meierikategorien i tilbakegang i verdi og volum ut av butikk. For TINE er tilbakegangen på søtmelksvolumet spesielt markant1. Innenfor ost er det sterk vekst med TINE som vekstmotor. Skarpt fokus på innovasjon og kommunikasjon tilpas- set et forbrukerbehov i stadig endring, skal gi framtidig vekst.

Vekst i ekstra lett søtmelk

Melkebaserte drikker opplever nedgang i både volum og verdi, særlig fordi forbruket per capita1 av søtmelk går ned. Alternativ- ene blir stadig flere, og per capita drikkes det litt mindre melk. TINE hadde noe større tilbakegang enn totalsegmentet, med lavere salg i volum av både søtmelk og smaksatt søtmelk i 2015 sammenlignet med 2014. Det er god utvikling i laktosejusterte produkter, samt Ekstra Lett Tinemelk.

Innen syrnet melk fortsetter nedgangen både i totalvolum og per capita. Men lanseringer av Biola-varianter har snudd utviklingen, og i siste halvår var det vekst i segmentet. Som en del av TINEs arbeid med bedre folkehelse, ble det lansert sukkerfrie Zero-varianter og formater for nye brukssituasjoner på farten. Veksten for smaksatt melk fortsatte både i volum og verdi, men TINE tapte andeler i hovedsak drevet av svak utvikling på TINE Milkshake.

Norvegia® vokser videre

TINE sikrer vekst i ostekategorien i 2015. Veksten drives hovedsakelig av faste hvitoster, men alle segmentene bidro med unntak av brunost2. For TINE var det Norvegia® og TINE Revet Ost, som ble relansert i 2015, som drev veksten i forhold til samme periode i fjor. Vi ser at interessen for ost er stigende og både forbruk per capita og totalt volum i kategorien øker.

Totalsalget av brunost i dagligvarehandelen har vist tilbakegang2 sammenlignet med  2014, og  TINE utvikler  seg noe  bedre  enn totalsegmentet. Forbruker spiser mindre brunost. TINE har i 2015 satt i gang tiltak for å øke salget framover.

Lettere rømmeprodukter utvikler seg positivt

TINEs salg av matlagingsprodukter går tilbake i verdi, og det er prisreduksjoner som bidrar. Volummessig er det stadig vekst2, og innbyggerforbruket av syrnede produkter og smør øker. Både rømme, fløte og smør hadde volumvekst ut av butikk i 2015 og TINE driver utviklingen. Salg ut fra TINE hadde positiv utvikling både i verdi og volum i 2015. De lettere variantene driver veksten for både crème fraîche og rømme.

For ferske oster som cottage cheese og kvarg, er  det  fortsatt sterk volumvekst og høy interesse – både til bruk i matlaging, dessert og som mellommåltider. Nye lanseringer gir økt konkur- ranse og prispresset øker.

TINEs yoghurter øker

Yoghurtkategorien har fortsatt volumvekst, men den er lavere enn tidligere år, blant annet fordi forbruker i økende grad velger cottage cheese og  grøtprodukter.  Det  sammenlignes  imidler- tid mot et svært sterkt 2014. Også i denne kategorien var det verdinedgang ut av butikk2, i hovedsak drevet av sterk priskon- kurranse på TINEs yoghurtprodukter.

TINE Yoghurt og Go’morgen driver volumvekst i segmentet2, drevet av blant annet lanseringen Go’morgen Zero som rekrut- terer nye og yngre brukere. Import driver også volumvekst. Salg av yoghurt og mellommåltidsprodukter ut fra TINE øker  både i volum og verdi. Sunnhet er fortsatt driver i segmentet, også merket 14 leverte godt på dette.

Økologisk satsing fra TINE

Økologi er et satsingsområde for TINE og vi ønsker å tilby et bredt spekter av økologiske meieriprodukter gjennom en lønnsom og bærekraftig produksjon. TINE har 11 økologiske produkter til forbruker, men storhusholdningskunder er også en kanal hvor økologiske produkter har stor utbredelse. Ambisjonen er å utvide utvalget i tråd med økt etterspørsel fra forbrukere og storhusholdning. Mens økologisk helmelk ble lansert i 2014, ble økologisk kremfløte lansert høsten 2015. Tinemelk Økologisk øker både i verdi og volum ut av butikk3. Det gjelder også for Norvegia® Økologisk som opplever tosifret vekst3.

TINE har et langsiktig mål om at 6 prosent av melka som mottas skal være økologisk. I 2015 har volumet av økologisk melk falt noe, mens etterspørselen har økt, særlig fra andre aktører. Anvendelsesgraden av norsk økologisk melk til økologiske produkter er i dag på 54 prosent, opp fra 48 prosent i 2014. Målet er å øke anvendelsesgraden til 80 prosent. Den økte anvendelsesgraden gjør at TINE i 2015 har åpnet for tegning av nye leveranseavtaler for økologisk melk i avgrensende områder for å sikre tilstrekkelig råvaretilgang framover.

Geitemelk av høy kvalitet gir større utvalg av geiteprodukter

Et målrettet og grundig arbeid blant produsentene av geitemelk har i løpet av de siste årene bidratt til en betydelig forbedring av melkekvaliteten. 2015 har også vært preget av en sterk vekst i produksjonen av geitemelk med en økning på 10 prosent. Dette har gitt TINE muligheter til å lansere nye produkter, samt forbedre eksisterende produkter.

TINE har i 2015 lansert Lettrømme fra Nord basert på både geitemelk og kumelk. Den ble positivt mottatt av både forbrukere og landets beste kokker, men salget har likevel ikke svart til forventningene. Vi ser at den generelt økende interesse for ost hos norske forbrukere også har medført økt salg av ost basert på geitemelk. Nedgangen i brunostsalget har imidlertid gitt et redusert behov for geitemelk. Markedssatsingen har et langsiktig perspektiv.

Sunniva mest kjente merkevare innen juice

Juicekategorien hadde i 2015 en tilbakegang i volum, men vekst i verdi. Sunniva-porteføljen ble utfordret av en sterktvoksende konkurranse, både fra nye aktører og handelens egne merker. Likevel er det gledelig at Sunniva nå er den mest kjente merkevaren innenfor juice og det største juicemerket i norsk dagligvare. Det var også god vekst i nylanseringen Sunniva Supri, som bygger på sunnhetstrenden. TINEs portefølje av smådrikke har totalt sett hatt et utfordrende 2015, men salget i kiosker og bensinstasjoner var likevel i vekst.

Trender preger storhusholdningsmarkedet

Blant produktområdene var det en betydelig økning i salg av økologiske produkter, spesielt til offentlig sektor. Som i dagligvarehandelen var det økning for laktosefrie produkter, samt produkter med mindre sukker. Produkter med mye protein og lite fett, som Kesam® og TINE Cottage Cheese, fortsatte å vokse.

TINE har også hatt fokus på å tilby spesialprodukter tilpasset storhusholdningskundene. Et eksempel på dette er E+-produktene, som er næringstette produkter for mennesker med spesielle ernæringsbehov. Dette er godt mottatt og selges til aktuelle virksomheter over hele landet.

Salgsvekst i kiosker og bensinstasjoner (KBS)

Sommerkampanjer og styrket sortiment gir gode resultater. Mellommåltider hadde godt salg gjennom lanseringer som Go’morgen Zero og 14 Gresk Yoghurt vanilje. Etter flere års nedgang i salg av tradisjonelle dagligvareprodukter til kanalen har omsetningen av søtmelk og Norvegia® skivet ost økt salget som følge av økt  etterspørsel  etter  melk  til  kaffemaskiner  og ost til påsmurt mat.

Tøff konkurranse mellom ingrediensleverandører

I Norge er det hard priskonkurranse mellom norske og utenlandske ingrediensleverandører. Importen kommer inn direkte eller via bearbeidede produkter som for eksempel pizza og konditorvarer. TINE leverer produkter til annen nærings- middelindustri, blant annet kjøtt, fisk, bakeri, ferdigmat, margarin, dressing, salat, iskrem og sjokolade. I tillegg eksporteres det pulverprodukter basert på myse til kunder over hele verden.

TINE foredler myse til høyverdige ingredienser som mysepulver- konsentrat og laktosepermeatpulver. TINE behandler myse fra de fem største ysteriene, som tilsvarer omkring 500 millioner liter per år. Dette ga en produksjon på rundt 26 000 tonn av disse typene pulver i 2015. Dette er en lønnsom anvendelse av myse, som er et biprodukt fra osteproduksjonen.

Direkte distribusjon av ferskvarer er bra for miljøet

TINE fortsatte i 2015 arbeidet med å styrke leverings- og distribusjonsevnen mot kunder. Posisjonen som distributør skal styrkes gjennom å satse på fornybart drivstoff og siste generasjons miljøvennlig motorteknologi. Innen 2020 skal hele transportflåten bestå av biler med de mest miljøvennlige Euro 6-motorene eller nyere. Dette betyr at TINE vil redusere utslippet av de viktigste helse- og miljøskadelige stoffene med minst ca. 75 prosent i 2020, antatt tilsvarende transportbehov som i dag.
TINEs distribusjon av ferske drikke- og melkeprodukter gir færre kjørte kilometer, mindre utslipp og færre mellomledd på veien mot forbruker. TINE hadde en leveringsevne av alle produkter til kunder på 98,2 prosent i 2015. Det var en oppgang på 0,4 prosentpoeng fra fjorårets nivå. Ifølge sammenlignbare tall mot tilsvarende selskaper nasjonalt og internasjonalt plasserer dette TINE i verdensklasse på å levere som lovet.

Satsingen på egen distribusjon gjør TINE til et attraktivt alternativ som distributør for andre vareleverandører. TINE frakter blant annet varer for over 100 småskalaprodusenter i Norge.

Godt omdømme

Etter å ha vært på omdømmetoppen i målingen til Ipsos MMI høsten 2014, gikk TINE ned til en 4. plass i 2015. På RepTrak-undersøkelsen går TINE fram fra nummer 6 til nummer 3, et resultat av langvarig og målrettet innsats fra både dyktige melkeprodusenter og TINEs medarbeidere.

Høy kundetilfredshet

TINE scorer høyt i leverandørundersøkelser, samtidig som vi ser at konkurrentene styrker seg. Vi arbeider målrettet og langsiktig med å opprettholde og styrke posisjonen vi har.

Driftsresultat per virksomhetsområde
MNOK20152014
Meieri Norge1 4971 199
Meieri internasjonalt7830
Annen virksomhet105150
Konsernelimineringer-1-16
TINE Gruppa1 6781 363

Fotnoter:

1 Kilde: melk.no

2 Kilde: nielsen.png Nielsen ScanTrack, Dagligvare Norge Totalt, T. Tine SA, salg i volum 1000, volumendring YA, volumendring % YA, volumendring % PP, Quarter LY, Quarter TY per 27 desember (uke 52), YTD per 27 desember 2015.

3 Kilde: nielsen.png 20160113-DC. Nielsen ScanTrack, Dagligvare Norge Totalt, Ost/ Rømme, fløte, crème fraîche/ Melk, Norvegia 27 % Økologisk, 500 Gr, T. Tinemelk Oekologisk, TINE SA, Soetmelk, TINE Tjukkmjølk Økologisk, 1 L, Kefir Økologisk, 1 L, TINE Kremfløte Økologisk, 300 Ml, TINE Lettrømme Økologisk, 0.3 L, salg i verdi 1000 NOK, verdiendring NOK YA, verdiendring % YA, salg i volum 1000, volumendring YA, volumendring % YA, YTD per 27 desember 2015.

4 Kilde: nielsen.png Dagligvare Norge Totalt, Ost/ Rømme, fløte, crème fraîche/ Melk, Norvegia 27 % Økologisk, 500 Gr, T. Tinemelk Oekologisk, TINE SA, Soetmelk, TINE Tjukkmjølk Økologisk, 1 L, Kefir Økologisk, 1 L, TINE Kremfløte Økologisk, 300 Ml, TINE Lettrømme Økologisk, 0.3 L, salg i verdi 1000 NOK, verdiendring NOK YA, verdiendring % YA, salg i volum 1000, volumendring YA, volumendring % YA, YTD per 27 desember 2015. Jarlsberg® selges i Australia, Østerrike, Canada, Danmark, Finland, Tyskland, New Zealand, Norge, Japan, Singapore, Sør-Afrika, Spania, Sverige, Storbritannia, Ukraina og USA.

5 Definisjon H-verdi: Antall fraværsskader per million arbeidede timer.

MEIERI INTERNASJONALT

Meieri internasjonalt hadde i 2015 salgsinntekter på 2,9 milliarder kroner, en vekst på 21,3 prosent fra 2014. Justert for endring i valutakurser var veksten 0,8 prosent. Driftsresultatet i 2015 ble 78 millioner kroner, en økning på 48 millioner kroner fra 2014. Meieri internasjonalt utgjorde i 2015 nesten 13 prosent (11 prosent i 2014) av konsernets driftsinntekter, og er hovedsakelig basert på salg av merkevarer fra TINE og andre osteprodusenter.

TINE har datterselskaper i Sverige, Danmark, Storbritannia og USA. Wernersson Ost AB opererer i Sverige og Danmark, Norseland Ltd. opererer i Storbritannia og Norseland Inc. opererer i USA. I øvrige land går salget av TINE-produkter gjennom agenturer. Blant annet selges Jarlsberg® i til sammen 16 land4, inkludert Norge.
 
TINEs eksport av ost utgjør samtidig omkring 9 prosent (10 prosent i 2014) av melkemengden og rundt 17 prosent (18 prosent  i  2014) av hvitostproduksjonen. Jarlsberg®-merket er i dag TINEs største merkevare internasjonalt med egen produksjon i Norge og USA, samt leieproduksjon i Irland.

Året var preget av sterkt fallende melkepriser internasjonalt, hovedsakelig forklart av frislipp av kvoter i EU fra 1. april 2015, importforbudet i Russland og betydelig lavere etterspørsel etter meieriprodukter og melkepulver i Kina. Overskudd av ost på det europeiske markedet har gitt sterkt fallende priser på de fleste volumoster i hele verden. Sammen med en svak Euro mot amerikanske dollar har dette ført til en betydelig økning i eksporten fra europeiske produsenter til det amerikanske markedet.

Det totale internasjonale salget av Jarlsberg® endte 13,6 prosent bak fjoråret. Nedgang i salget av Jarlsberg® skyldtes hovedsakelig økende konkurranse samt færre kampanjer i det amerikanske markedet.

Norseland Inc. i USA har opplevd økt konkurranse, men har likevel klart å  opprettholde lønnsomheten. Nedgangen i salg av Jarlsberg® ble kompensert av økte salgsinntekter fra andre deler av produktporteføljen i USA.

Norseland Ltd. i UK har utviklet seg svært godt i 2015 og leverer sitt historisk beste resultat. Framgangen er spesielt drevet av salget av Ilchester-produkter, større marginer og bedret drift. Jarlsberg® har også opprettholdt sin  markedsposisjon og styrket lønnsomheten til tross for hard konkurranse.

I Sverige og Danmark var utviklingen for Wernersson Ost AB i 2015 tilfredsstillende til tross for at konkurransen har økt. Handelens egne merker tar markedsandeler og pris- og marginpresset har vært stort i hele 2015.

16) MERKEVAREEKSPORT OG SALG MEIERI INTERNASJONALT (PER LAND)
Merekvareeksport i tonnTotalsalg i tonn
Land2015201420152014
USA6 2346 72217 15318 124
Australia1 1981 6021 9492 413
Canada1 6211 6971 8491 908
Storbritannia5834977 3376 544
Sverige/Danmark41045514 01812 901
Andre markeder3257169481 341
Sum10 37111 68943 25443 231

Merkevareeksport er salg ut av Norge og totalsalg er salg til forbruker/sluttmarked av alle merkevarer

ANNEN VIRKSOMHET

TINEs Annen virksomhet omfatter produksjon og salg av næringsmiddelprodukter som iskrem og frosne desserter, margariner og ferske ferdigretter. Virksomheten foregår i hovedsak i de hhv hel- og deleide datterselskapene Diplom-Is AS og Fjordland AS.

Salgsinntektene i Annen virksomhet ble 2,4 milliarder kroner, en tilbakegang på 17 millioner kroner mot 2014. Det var i 2015 et svakere salg, men positiv effektiviseringsutvikling for Diplom-Is. Fjordland har en positiv utvikling for både meieri- og ferdigmatkategorien i 2015. Driftsresultatet for Annen virksomhet ble 105 millioner kroner, en tilbakegang på 46 millioner kroner fra 2014.

Salget av iskrem falt

Resultat i 2015 for Diplom-Is ble sterkt preget av dårlig vær. Det satte et tydelig preg på iskremkategorien med hovedsesong i perioden mai–juli hvor spesielt små-is kategorien ble rammet.

Diplom-Is ser positive effekter av de rasjonaliserings- og effektiviseringsprosjektene som har blitt gjennomført de siste årene. Selskapet gikk inn i 2015 med all produksjon samlet på Gjelleråsen. Det har vært oppstart av nye  produksjonslinjer samt førstegangsproduksjon av flere produkter. Dette har krevd ekstra innsats i produksjon, men som planlagt i forbindelse med sammenslåing  av  produksjon.

Middag, grøt og margarin løftet resultatet

TINE eier 51 prosent av Fjordland AS, et merkevareselskap som driver utvikling, markedsføring og salg av fersk ferdigmat, margariner, yoghurt og desserter i det norske markedet. Fjordland har hatt en god salgsutvikling, spesielt innenfor middager, grøt og margariner som bidro til bedring i driftsresultatet for 2015.
 
I løpet av 2015 har Fjordland videreutviklet Matvarehuset, hvor Fjordland har 75 prosent eierandel. Matvarehuset selger ferdige mat- og drikkeløsninger til kommuner, institusjoner og husstan- der via internett i Hordaland og omegn.

EFFEKTIVISERING AV TINE

TINE tilpasser både industrielle prosesser og arbeidsmåter til en verden i rask utvikling. Forbrukertrender skifter raskt i tråd med så vel interesser som skiftende helseråd. Forbedringsprosjektet Styrk, som har pågått siden høsten 2013,  legger  grunnlaget for hvordan TINE arbeider med forbedring i framtiden. Styrk avsluttes tidlig i 2016, men arbeidet med forbedring fortsetter.

Styrk har hatt to hovedmålsettinger:
  • Utvikle en mer markeds- og endringsorientert organisasjon
  • Forbedre inntekts- og kostnadsbildet med en resultateffekt på 750 millioner kroner
Ved utgangen av 2015 ble de  siste av de 17 delprosjektene i Styrk overført fra prosjekt til drift. Styrk oppnådde den økonomiske målsettingen på 750 millioner  kroner i oktober, og har så langt gjennomført tiltak som skal gi en helårseffekt på over 800 millioner kroner. Av den samlede forbedringen ble om lag 340 millioner kroner realisert i regnskapet for 2015. Forbedringen er realisert i forretningsområdet Meieri Norge.

INDUSTRI OG STRUKTUR

Interessen for cottage cheese og yoghurt-produkter øker blant norske forbrukere som et element i folks fokus på et sunnere kosthold. Grøtprodukter fra TINE og Fjordland viser også vekst. Utbyggingsprosjektene på TINE Meieriet Frya og TINE Meieriet Tretten, som ble satt i gang for å møte forventet vekst i etterspørsel og for å gi rom for innovasjoner, er i rute.

Konsernstyret har vedtatt å bygge nytt meieri og terminal i Bergen, klar til bruk i 2019/2020. Anlegget vil bestå av både produksjon, lager og distribusjon. Vedtaket betyr også at produksjonen av konsummelk på Byrkjelo avvikles.

Forventet fall i klimagasser fra industrien

I løpet av 2015 er det fattet flere viktige beslutninger som bidrar til en ytterligere omlegging fra naturgass og fyringsolje til bioenergi og fjernvarme i produksjonen. Meieriet i Brumunddal er det første i TINE som har tatt i bruk biofyringsolje, og meieriene i Ålesund og Elnesvågen vil i løpet av 2016 erstatte naturgass med fornybar energi fra fjernvarme.

Ved utgangen av 2015 var 10 av TINEs 35 anlegg i gang med å bruke fornybar energi fra fjernvarme. I 2015 brukte TINE 531 gigawatt/time (GWh) i sin produksjon. Andelen fornybar energi i 2015 var 75 prosent. TINE har identifisert ulike prosjekter hvor vi reduserer klimagassutslippet fra meieriproduksjonen betydelig, og andelen fornybar og klimavennlig energi vil stige til anslagsvis 85 prosent i 2020.

sykefravær

MEDARBEIDERE OG LEDELSE

I forbindelse med at TINE skal utvikle selskapets medarbeidere og kompetanse, og dessuten utvikle endrings- og markedsorientering i hele organisasjonen, vil organisasjonsutvikling være en vesentlig del av de forbedringstiltak TINE iverksetter.

SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ

Friske medarbeidere og stabil arbeidskraft i et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for at TINE skal oppnå effektiv drift og kvalitet i alle ledd. Arbeidet skal tilrettelegges slik at medarbeiderne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og at ingen blir skadet eller syke som følge av arbeidet.

Sykefravær

TINE har hatt jevn nedgang i sykefraværet siden 2006. Nå har denne gode trenden flatet ut. TINE SA hadde et sykefravær på 6,6 prosent for året 2015 mot 6,5 prosent i 2014. TINE Gruppa oppnådde et resultat på 6,2 prosent sykefravær, det samme som i 2014. TINE er ikke fornøyd med resultatet og jobber systematisk med forbedringer.

Arbeidsulykker

TINEs overordnende mål er null arbeidsulykker med fravær. I 2015 har TINE SA 68 hendelser med fravær, og har en H-verdi5 på 8,5, som er en god nedgang fra året før da TINE hadde 110 hendelser med fravær og en H-verdi på 13,2. For TINE Gruppa ble det i 2015 registrert 78 skader med fravær (H-verdi: 8,1) mot 132 registrerte skader i 2014 (H-verdi: 13,2). Forebyggende og målrettet arbeid rundt sikkerhet og sikker- hetskultur begynner å gi resultater. Innenfor logistikk er det gjennom året innført nye sikkerhetsregler understøttet av opplæring. På TINEs meierier er det gjennomført en ståstedsanalyse om sikkerhet, som viser situasjonen på analysetidspunktet, og relevante tiltak gjennomføres.

Registrering av HMS-hendelser og farlige forhold er en viktig forutsetning og virkemiddel for å redusere arbeidsulykker gjennom godt forbedringsarbeid. TINE har i 2015 betydelig styrket sitt arbeid med å registrere uønskede hendelser og farlige forhold. Dette gir et godt grunnlag for å etablere og iverksette målrettede tiltak for ytterligere å redusere antall arbeidsulykker.

På grunn av høye H-verdier vektlegger TINE arbeidet med å heve kompetansen innenfor helse, miljø og sikkerhet gjennom TINEs interne HMS-revisjoner og ulike kurs for ledere og medarbeidere i TINE.

ORGANISASJON OG MENNESKER

Ved utgangen av 2015 var det 5 362 ansatte i TINE Gruppa, hvorav 4 543 var ansatt i TINE SA. Ved utgangen av 2014 var det 5 480 ansatte i TINE Gruppa, der 4 654 var ansatt i TINE SA. Medarbeiderundersøkelsen TINE gjennomfører årlig viste i 2015 en positiv utvikling. Både samarbeidet mellom ledere og medarbeidere, og klima for kontinuerlig forbedring viste framgang. Svarprosenten har økt fra året før, og ligger på 79,8 prosent.

Ledere i TINE har en nøkkelrolle i arbeidet med å sikre resultatoppnåelse på kort og lang sikt. TINE har besluttet en ny ledelsespraksis som spisser ledelsesfokuset framover og tydeliggjør forventet lederadferd.

Mobilitet og omstilling

TINE har det siste året gjennomført flere store organisasjonsutviklingsprosjekt. De største prosjektene har vært i salg, logistikk, marked, produksjon og fag- og støttefunksjoner. Felles for alle prosjektene er at det har vært fokus på økt markeds- og endrings- orientering, samt å øke gjennomføringsevnen gjennom å forenkle organisering, tydeliggjøre ansvar og styrke kompetansen.

Resultatene fra prosjektene har bidratt til å forenkle den organisatoriske strukturen og gitt færre organisatoriske nivåer. Det har også blitt tydeligere hvilken rolle den enkelte enhet og stilling har, og det er knyttet konkrete kompetansekrav til den enkeltes rolle.

Prosjektene har bidratt til en effektivisering av fag-og støttefunksjoner, samtidig som det har tydeliggjort roller og ansvar mellom linje- og fag-/støttefunksjoner. I løpet av 2016 skal de siste effekter i disse prosjektene tas ut.

Svært mange av selskapets medarbeidere har vært berørt av disse endringene.

TINE har lagt vekt på å gjøre et godt omstillingsarbeid. Rammene for dette arbeidet reguleres av egne retningslinjer for omstilling, og har som hovedmål å finne en ny varig løsning i eller utenfor TINE for de medarbeidere som er berørt.

Mangfold

I TINEs etiske retningslinjer er det nedfelt at det ikke aksepteres noen form for trakassering eller diskriminering. TINE praktiserer likelønn mellom kjønnene. Selskapet har også en egen likestillingskontakt som blant annet arbeider med likestilling mellom kjønnene. Likestilling i TINE handler i tillegg om mangfold ved at representasjon av begge kjønn, forskjellige kulturelle grupper, forskjellige alders- grupper og funksjonshemmede bidrar til innovasjon og positive resultater.

Av TINEs ansatte, var kvinneandelen 36 prosent i 2015. I ledende stillinger var andelen 34 prosent, mens andelen kvinner i konsernledelsen var 36 prosent i 2015. Andelen kvinner i TINEs konsernstyre, inkludert ansattrepresentanter, var 36 prosent.

Samarbeid mellom ledelse og medarbeidere

Samarbeidet mellom ledelse og medarbeidere må utvikles kontinuerlig. Dette krever blant annet målrettet ledelsesutvikling for å øke gjennomføringskraften.

TINE har en god og involverende dialog med ansatte og de ansattes organisasjoner. Samarbeidet bygger på respekt for deres rolle og for avtaleverket. Dialogen er en styrke i alt endrings- og utviklingsarbeid som gjøres i TINE. Dette bekreftes også av medarbeiderundersøkelsen. Arbeidstakers rettigheter i Norge er godt regulert i etablert lovverk og etablert praksis for samarbeid mellom ledelse og arbeidstakerorganisasjoner.

Ledelsen i TINE møter ansattes representanter i konsernets samarbeidsutvalg og andre fora. Det legges videre vekt på et godt samspill mellom ledelse, verneombud og tillitsvalgte. Rundt 75 prosent av de ansatte i TINE SA er organisert i en fagforening. Gjennom slikt medlemskap har de ansatte valgt fire representanter til konsernstyret.

Etikk

TINEs etiske retningslinjer tydeliggjør de holdninger og den atferd TINE forventer av hver enkelt medarbeider når det gjelder respekt, integritet og lojalitet. De etiske retningslinjene ble revidert i 2015.

Lederne i TINE har ansvaret for å gjøre sine medarbeidere kjent med TINEs etiske retningslinjer, samt å reflektere rundt og trene på å håndtere etiske dilemmaer.

TINE har etablert retningslinjer for varsling og utpekt internt varslingsombud. Vesentlige punkter som inngår i varslingsreglene er ikke-diskriminering, antikorrupsjon, god forretningsmoral og plikt og rett til å si fra om lovovertredelser og brudd på TINEs etiske retningslinjer. Den enkelte medarbeider skal føle trygghet og rom for å si fra dersom en opplever uregelmessigheter.
 
Etisk handel er næringsvirksomhet som respekterer og støtter opp under menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og utvikling i hele verdikjeden, uavhengig av statens evne og/ eller vilje til å innfri sitt ansvar for å beskytte egne innbyggere mot overgrep. TINE er medlem av Initiativ for etisk handel (IEH), og deres retningslinjer for etisk handel er innarbeidet i TINEs innkjøpsvilkår.

Fordeling kvinner/Menn
AnsatteLedere
2015KVINNERMENNTOTALTKVINNERMENNTOTALT
TINE SA1 6142 9294 54371139210
Datterselskaper329490819202848
TINE Gruppa1 9433 4195 36291167258
SYKEFRAVÆR,TURNOVER OG H-VERDI 2015
2015sykefraværturnover %h-verdi
TINE SA6,63,18,5
Datterselskaper4,25,86,2
TINE Gruppa6,23,68,1

Sykefravær

Sykefravær 01

Arbeidsskader

Ulykker med fravær, H-verdi1
Arbeidsskader 01

 

 

 

 

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

TINEs styre legger vekt på at selskapet skal forvaltes og styres etter gode overordnede prinsipper. Eierstyring og selskapsledelse handler om hvordan TINE skal opprettholde tilliten hos ulike interessenter og sørge for at konsernstyret får tilstrekkelig og korrekt informasjon om virksomheten. En viktig del av eierstyring og selskapsledelse er å etablere og vedlikeholde systemer og prosedyrer som sikrer at lovverk, standarder og egne etiske retningslinjer etterleves.


«Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse» (NUES) har laget prinsipper og retningslinjer som bidrar til å avklare ansvar og myndighet i større bedrifter. Anbefalingen er laget for selskap som er notert på regulerte markeder i Norge, men konsernstyret besluttet i 2010 at TINE skal følge prinsippene i denne anbefalingen så langt de passer TINEs selskapsform og eierskap.

En nærmere redegjørelse for hvordan TINE etterlever prinsippene og retningslinjene i NUES finnes på www.tine.no.

TINES EIERORGANISASJON

Ved utgangen av 2015 var det 11 406 eiere av TINE, en reduksjon på 686 fra året før.

Årsmøtet 2015 vedtok nye vedtekter for TINE med betydelige endringer i medlemsorganisasjonen. Regionene i medlemsorgani- sasjonen ble tatt bort, og dermed også regionstyrene, som hadde en rolle både i medlems- og i driftsorganisasjonen.

Eierorganisasjonen er inndelt i fire eierområder. Årsmøtet er TINEs øverste organ, og velger seks medlemmer til Rådet fra hvert eierområde. Rådet har en rådgivende funksjon overfor styret. Rådsmedlemmene fra eierområdene utgjør, sammen med minst et styremedlem, eierutvalg i hvert eierområde. Eierutvalget er et bindeledd mellom styret og produsentlagene, og har som oppgave å arbeide for aktivt eierskap og åpen og god kommunika- sjon mellom styret og TINEs medlemmer. Medlemmene i eierut- valgene er kontaktperson for hver sine produsentlag, og følger opp aktiviteten i lagene.

Produsentlagene er fundamentet i medlemsorganisasjonen og gjennom nye vedtekter skal produsentlagene styrkes gjennom økt aktivitet. Faglig, organisatorisk og sosial aktivitet i produsentlagene er viktig for å opprettholde et aktivt produsentmiljø. Det var ved årsskiftet 205 produsentlag, en reduksjon på syv fra året før.

TINE undersøker årlig tilfredsheten blant eierne. Undersøkelsen vinteren 2015/2016 viser en oppgang til 78,3 fra 76,1 i 2014. Resultatet ligger over grensen for «god tilfredshet», som er 70. Målet er å nå en eiertilfredshet på 80 ved neste undersøkelse. En rekke tiltak er satt i gang i 2015 og vil fortsette ut 2016 for å nå målet.
Eierorganisasjon
Produsentlag: Produsentlagene er sammensatt av TINEs medlemmer i nærmere avgrensede områder og utgjør TINEs lokale organisasjonsenheter.

Årsmøtet i TINE SA: Årsmøtet er TINEs øverste myndighet og består av 110
eiervalgte utsendinger. I tillegg kommer styrets og rådets medlemmer.

Styret: Styret består av 14 medlemmer, hvorav 10 velges av årsmøtet. Årsmøtet velger 3 varamedlemmer i nummerrekkefølge.

Lokal valgkomité: Valgene på produsentlagets årssamling forberedes av en lokal valgkomité. Medlemmer og varamedlem samt leder og nestleder i valgkomitéen velges av årssamlingen i produsentlaget.

Kontrollkomitéen skal føre tilsyn med virksomheten til TINE, i samsvar med den til enhver tid gjeldende instruks vedtatt av årsmøtet. Medlemmer i kontrollkomitéen velges av årsmøtet for tre år.

Sentral valgkomité: TINE skal ha en sentral valgkomité på åtte medlemmer med tre varamedlemmer i nummerrekkefølge, som velges av årsmøtet. Sentral valgkomité legger fram forslag for årsmøtet på blant annet medlemmer av konsernstyret og rådet i TINE.

Rådet: Rådet skal være et strategiforum og rådgivende organ for styret. Rådet består av inntil 24 eiervalgte medlemmer, fordelt med et likt antall fra hvert eierområde, og rådsmedlemmer valgt av de ansatte med 2/3 av antall eiervalgte rådsmedlemmer. Rådets leder og nestleder velges av Årsmøtet i TINE SA.

Eierutvalg: Hvert eierutvalg består av eiervalgte rådsmedlemmer og minst ett konsernstyremedlem.

TINE RÅVARE

TINE Råvare er en egen administrativ og regnskapsmessig atskilt virksomhet i TINE SA, etablert etter en avtale inngått 19. desember 2003 mellom staten og TINE om et klart økonomisk skille mellom råvarehåndteringen og videreforedlingen i TINE. TINE Råvare legger fram eget revidert årsregnskap med egen årsrapport som sendes Landbruksdirektoratet innen 1. juni hvert år.

TINE Råvare ivaretar alle aktiviteter relatert til håndteringen av melk som råvare fra melkeprodusenten og fram til at melka er levert og fakturert de enkelte aktørene i markedsordningen for melk. Alle aktører, inkludert TINE som foredlingsindustri, kjøper rå melk til gjeldende noteringspris på det tidspunktet melka leveres fra TINE Råvare, og dette overvåkes av Landbruksdirektoratet.

For å kunne ivareta sine oppgaver kjøper TINE Råvare tjenester fra andre funksjonsområder i TINE ut fra klart definerte tjeneste- instrukser. Det legges opp til regelmessige revideringer med tjenes- teyterne for å tydeliggjøre TINE Råvares selvstendige og uavhengige rolle og sikre at gjennomføring skjer i henhold til vedtatte planer og mål. Det er for tiden etablert tjenesteinstrukser med følgende funksjonsområder i TINE: TINE Rådgiving og Medlem, TINE Råvarehåndtering, TINE Logistikk og TINE Økonomi og Finans.

I 2015 mottok TINE Råvare 1 475 millioner liter (1 449 millioner liter i 2014) ku- og geitemelk fordelt med 1 455 millioner liter ku- og 20 millioner liter geitemelk. Av kumelken var 51 millioner liter økologisk (52 millioner liter i 2014). Av det totale volumet ble 224 millioner liter (219 millioner liter i 2014) solgt til eksterne aktører. Tørrstoffinnholdet i melka har økt gjennom hele 2015, spesielt gjelder dette fettinnholdet i kumelk.

Målprisen for melk fastsettes av partene i jordbruksoppgjøret og var for 1. halvår kr 5,20 per liter, mens den for 2. halvår økte med 8 øre til kr 5,28 per liter. TINE  Råvare har oppnådd målprisen ved omsetning av melk til aktørene i begge avtalehalvårene. For ytterligere informasjon vises det til årsregnskapets noter 31 og 32.

TINEs ansvar som markedsregulator er organisatorisk tillagt TINE Råvare. Dette innebærer en jevnlig rapportering til Landbruks- direktoratet og Omsetningsrådet, samt løpende informasjon til aktørene om markedssituasjonen og markedsutsiktene for melk og melkeprodukter på TINEs nettsider. Informasjonsbrev finnes under lenken: http://www.tine.no/presserom/om-tine-gruppa/noteringspris.

FINANSIELLE FORHOLD OG KAPITALSTRUKTUR

Finansresultat og skatt

Netto finanskostnader ble 99 millioner kroner i 2015, en reduksjon fra 177 millioner kroner i 2014.

Netto rentekostnader ble redusert fra 117 millioner kroner i 2014 til 87 millioner kroner i 2015. Reduksjonen skyldes at gjennomsnittlig netto rentebærende gjeld var 14 prosent lavere i 2015 enn året før, samt at gjennomsnittlig rente på lån  var lavere enn i 2014.

TINE valutasikrer deler av importen av innsatsfaktorer, i hovedsak innkjøp i euro (EUR), og deler av salget i fremmed valuta, hovedsakelig amerikanske dollar (USD). I løpet av høsten 2014 svekket den norske kronen seg markant, og har siden det holdt seg svak. Dette medførte at TINE i 2015 hadde et netto valutatap på 13 millioner kroner, mot et tap på 32 millioner kroner i 2014.
 
Andre finanskostnader utgjorde i 2015 en kostnad på 10 millioner kroner, det samme som i 2014.

Resultatet fra tilknyttede selskaper i 2015 var på 10 millioner kroner, en bedring i forhold til fjorårets resultat på 17 millioner kroner. Årsaken er hovedsakelig en  resultatforbedring i Skala AS (26 millioner kroner i 2014). I tillegg har positiv utvikling i Tun Media bidratt til forbedringen.

Skattekostnaden for TINE Gruppa i 2015 ble 155 millioner kroner. Effektiv skattesats ble 9,8 prosent i 2015, en reduksjon fra 14,6 prosent i 2014. Selskapsskattesatsen i Norge er fra 2016 vedtatt redusert fra 27 prosent til 25 prosent. Dette har redusert konsernets utsatte skatteforpliktelse med 54 millioner kroner og bidratt til den lave effektive skattesatsen for 2015. Årsresultatet etter skatt for TINE Gruppa ble 1 424 millioner kroner, en økning på 411 millioner kroner fra 2014.

Balanse

Balansen per 31.12.2015 for TINE Gruppa var 15,1 milliarder kroner, en økning på 489 millioner kroner fra utgangen av 2014. Hovedårsaken til denne utviklingen er økning av arbeidskapital, varige driftsmidler og pensjonsmidler. Arbeidskapitalen har siden desember 2014 økt med 195 millioner kroner, hovedsakelig som følge av økt varelager. I 2015 var investeringsbehovet moderat, men likevel noe høyere enn nivået for avskrivninger. Dette har medført at varige driftsmidler økte med 147 millioner kroner.

Netto rentebærende gjeld per 31.12.2015 for TINE Gruppa var 2 918 millioner kroner, en reduksjon på 277 millioner kroner siden utgangen av 2014. Nedgangen forklares ved et godt resultat i 2015, men dette blir delvis motsvart av økt kapital- binding i varelager, pensjon og driftsmidler, samt etterbetaling til eierne. Netto rentebærende gjeld ville vært lavere ved uendret kapitalbinding. Egenkapitalandelen i konsernet var 44,0 prosent ved utgangen av 2015.

Kontantstrøm

Netto kontantstrøm for TINE Gruppa fra operasjonelle aktiviteter bidro med 1 780 millioner kroner, en reduksjon på 180 millioner kroner fra 2014. Resultat før skatt viste en bedring på 392 millio- ner kroner. Dette veide likevel ikke opp for endring i varelager, økte innbetalinger til pensjonsordninger og andre endringer i kapitalbindingen. Netto kontantstrøm til investeringsaktiviteter var 988 millioner kroner, en økning på 223 millioner kroner fra 2014. Økningen skyldes  i  hovedsak  økt  produksjonskapasitet for yoghurt, cottage cheese og grøt. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var -821 millioner kroner i 2015, mens den i 2014 var på -1 031 millioner kroner. I dette inngår utbetalt etterbetaling og lån til eierne i 2015 var 476 millioner kroner, en økning på 97 millioner kroner i forhold til 2014.

Estimater og fortsatt drift

De vurderinger som er gjort i konsern- og selskapsregnskapet for 2015 er basert på forventninger til framtidig inntjening og virksomhetsstruktur som eksisterte på tidspunktet for avleggel- sen av årsregnskapet. Endringer i disse forventningene vil kunne medføre at verdiestimater og vurderinger som er lagt til grunn må endres. Det er etter regnskapsårets utgang ikke inntruffet forhold som er av betydning for bedømmelsen av TINE SA eller TINE Gruppa utover det som framkommer i årsregnskapet med tilhørende noter. Konsernstyret bekrefter at fortsatt drift er lagt til grunn for årsregnskapet og at forutsetningene for dette er til stede.

Finansiell risiko i 2015 og framover

TINEs finansielle risiko er knyttet til endring i renter, aksjekur- ser, valutakurser, energipriser, likviditet og kreditt. Målsettingen er å begrense den finansielle risikoen, og på den måten bidra til stabilitet og forutsigbarhet i TINEs resultater over tid. Det er utarbeidet en finansiell policy for TINE som gir retningslinjer for hvordan denne type risiko skal håndteres. TINE SA ivaretar denne oppgaven for hele konsernet.

TINEs eksponering mot endringer i rentenivået er redusert  i 2015 som følge av nedgangen i konsernets netto rentebærende gjeld fra utgangen av 2014. For å begrense denne ekspone- ringen blir deler av konsernets gjeld sikret  med  fast  rente. TINE SA styrer konsernets renterisiko gjennom bruk av ulike rentesikringsinstrumenter. I TINEs regnskap er det oppført et tilgodehavende på pensjonsmidler gjennom pensjonskassen MP Pensjon. Midlene i pensjonskassen er plassert i aksjer, obliga- sjoner og eiendom. TINEs regnskap er således også eksponert for risiko med hensyn til svingninger i disse aktivaklassene.

TINE er eksponert for endringer i valutakurser, spesielt euro (EUR), amerikanske dollar (USD), svenske kroner (SEK) og engelske pund (GBP). Gjennom den internasjonale virksomheten har TINE netto innbetalinger i USD, mens import av ulike innsatsfaktorer og kjøp av maskiner og utstyr innebærer netto utbetalinger i EUR. Gjennom høsten 2014 svekket den norske kronen seg markant, og har gjennom 2015 blitt ytterligere svekket. Konsekvensen av dette er at innsatsfaktorer, maskiner og utstyr, som hovedsakelig kjøpes i EUR, blir dyrere. Samtidig bidrar svekkelsen av kronen positivt på verdien av eksporterte varer og internasjonal virksomhet. TINE SA inngår valuta- kontrakter for å begrense konsernets valutarisiko. Verdien på eiendeler i SEK, USD og GBP er sikret mot valutarisiko.

TINE er eksponert for endringer i energipriser. Dette følger både av energikrevende produksjon og ikke minst omfattende distribusjon. Det siste halvåret av 2014 falt oljeprisen betydelig, og har gjennom 2015 ligget på et betydelig lavere nivå enn i 2014. Nedgangen i oljepris har ikke påvirket transportkostnadene vesentlig i 2015. Dette skyldes først og fremst en betydelig styrket USD.

TINE finansierer løpende likviditetsbehov i sertifi atmarkedet og ved andre kortsiktige lån. Det er etablert en langsiktig låneramme hos anerkjente banker for å redusere refinansieringsrisiko ved låneforfall. Lånerammen er på  totalt  1,2  milliarder  kroner. Denne ble reforhandlet i juni 2015 og dekker forfall på kortsiktig finansiering innenfor ett år. Likviditeten i TINE vurderes som god.
 
TINEs kunder er grossister og enkeltkunder innenfor alle kundesegmenter. Deres betalingsevne anses som god, noe som er synliggjort gjennom lave tap på fordringer gjennom mange år. TINE jobber aktivt med å overvåke kredittgrenser på alle kunder. I tillegg gjennomføres det kredittsjekk av alle nye kunder. TINE har ikke funnet behov for å tegne kredittforsikring mot tap på utestående fordringer. Samlet sett anses TINEs finansielle risiko å være moderat.

Disponering av resultatet for 2015

Konsernstyret har vedtatt en etterbetalingspolitikk hvor målset- tingen er at mellom 50 og 65 prosent av konsernets årsresultat skal avsettes til etterbetaling til eierne. Den årlige disponeringen skal påvirkes av nivået på kommende års investeringer, men målsettingen om minst 40 prosent egenkapital skal ha prioritet foran etterbetalingspolitikken.

For 2015 er 61 prosent av konsernets årsresultat avsatt til etterbetaling til eierne. Dette gir en etterbetaling på 59 øre per liter mottatt melk.

Årsresultatet i morselskapet TINE SA viser et overskudd på
1 302 millioner kroner.

Konsernstyret foreslår følgende disponering:


Mill. NOK
MILL. NOK20152014
Etterbetaling til eierne870623
Avsatt til annen egenkapital432325
Sum disponert1302948

 

RAMMEBETINGELSER

TINE har i 2015 videreført arbeidet med å sikre konkurransekraften til norsk  melk. TINEs næringspolitiske arbeid skjer i samarbeid med NHO, Norsk landbrukssamvirke, Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag. På arbeidstakersiden samarbeider TINE med blant annet LO og NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund). Gjennom DLF (Dagligvareleverandørenes forening) bidrar TINE i arbeidet med å utvikle retningslinjer, lovverk og gode prinsipper for leverandørenes relasjoner med handelsleddet.

Klima og miljø

Globale og nasjonale miljøutfordringer har betydning for TINEs virksomhet. Nye  internasjonale og nasjonale miljøtiltak og reguleringer vil påvirke både bøndenes  melkeproduksjon og TINEs industriproduksjon, blant annet ved at kostnadene tilknyttet energi, klimagassutslipp og forurensing vil øke. TINE arbeider med å tilpasse sin virksomhet til framtidige miljøkrav. En miljøvennlig melkeproduksjon må baseres på utnytting av norske fôrressurser. Utnytting av norske fôrressurser forutsetter at melkeproduksjonen er fordelt over hele landet på små og store produksjonsenheter tilpasset det lokale arealgrunnlaget. TINE arbeider med å sikre rammevilkår for en spredt produksjon. Viktige elementer for å sikre dette er en videreføring av kvoteordningen for melk, aktiv bruk av investeringsvirkemidler og målrettet bruk av budsjettvirkemidler.

Markedsbalansering

Forutsigbare markeder er viktig både for produsenter, industri og forbrukere. I juni 2015 avga et utvalg som har vurdert det norske systemet for balansering av markedet for jordbruksprodukter sin innstilling. Utvalget er delt i sine vurderinger av alternative måter å drive markedsbalansering på, men det er bred enighet om behovet for å ha virkemidler som bidrar til balansering. TINE anbefaler en  videreføring av hovedtrekkene i dagens ordning, men med fokus på effektivisering og forenkling. TINE legger videre vekt på at ordningen må ha tillit i hele verdikjeden og at den må være transparent og konkurranse- nøytral. Det forventes at regjeringen legger fram forslag om eventuelle endringer i markedsbalanseringen i forbindelse med en melding til Stortinget høsten 2016.

Styrke konkurranseevnen til norsk melk

Regjeringens melding til Stortinget om «globalisering og handel» legger til grunn at eksportsubsidier knyttet til jordbruksproduk- ter skal oppheves innen utgangen av 2019. Dette vil  påvirke TINEs mulighet til reguleringseksport av ost og smør og svekke lønnsomheten knyttet til  eksport av Jarlsberg®. WTO besluttet i desember 2015 å forby eksportstøtte. For norske meieriprodukter får dette effekt fra utgangen av 2020. Det legges til grunn at det vil bli en grundig dialog med myndigheter og øvrige interessenter om avbøtende tiltak slik regjeringen skisserer i sin melding til Stortinget om globalisering og handel. Tiltak for å styrke konkurransekraften for norsk melk og meieriprodukter i Norge er helt avgjørende dersom en skal unngå varig volumnedgang for norsk melkeproduksjon.

Lov om god handelsskikk

Det har i flere år pågått et arbeid for å klargjøre og hjemle et regelverk  for  god  handelsskikk. En ytterligere konsentrasjon i handelsleddet ved COOPs oppkjøp av ICA Norge forsterker dette behovet. Regjeringen har signalisert at disse hensynene skal ivaretas gjennom eksisterende konkurranselovgivning. For leverandørindustriens forutsigbarhet og utviklingsmuligheter er det viktig at en får på plass et tilfredsstillende regelverk.

Offentlige avgifter

TINEs aktiviteter og produkter er avgiftsbelagte i en rekke sammenhenger.  Når  det gjelder avgifter relatert til miljø og helse, arbeider TINE for at disse skal være målrettet og kunnskapsbasert. Vi ønsker at avgiftspolitikken skal belønne høy returandel og industriens arbeid for å redusere innholdet av f.eks. salt og sukker i våre produkter. Det er også viktig at norsk avgiftspolitikk ikke svekker konkurransekraften til norskproduserte næringsmidler.

De pågående arbeider om en eventuell endring av avgiftsberegninger for emballasjeavgift må ikke medføre urealistiske krav om endret gjenvinningsform. Dette vil kunne påføre industrien store kostnader og i verste fall redusere effekten av etablerte retursystem for emballasje.
 


Melkepris 2015
KR/LITER20152014201320122011
Melkepris fra TINE Råvare5,024,854,654,534,32
Etterbetaling fra TINE SA0,590,430,260,260,42
Sum melkepris5,615,284,914,794,74

Fettprosent i melk

Fettprosent -melk 01

Utvikling målpris

Utvikling -målpris 01

UTSIKTENE FRAMOVER

TINE er godt posisjonert for framtiden ved at det de siste årene er gjort tiltak som forsterker TINE som industribedrift, logistikkvirksomhet og innovatør. TINE møter endrede forbrukerbehov gjennom tett kontakt med så vel handelsleddet i alle kanaler, som norske forbrukere. TINE er også ett av landets mest kjente merkenavn og står for god kvalitet og gode og sunne matvarer.

WTO stopper subsidier til eksport

WTO avholdt ministermøte i Nairobi i desember 2015. Der ble det besluttet at subsidiert eksport av landbruksprodukter skulle opphøre fra 1. januar 2016, med visse unntak, som at subsidiert eksport av meierivarer kan videreføres til utgangen av 2020. For TINE innebærer beslutningen at eksisterende osteeksport kan videreføres innenfor WTO-regelverket til utgangen av 2020. En vesentlig utfordring  blir  at  også  sporadisk  subsidiert  eksport av ost og smør som markedsreguleringstiltak også faller bort. Dette medfører at midlertidige ubalanser i det norske markedet for meieriprodukter ikke kan avhjelpes ved bruk av denne type virkemidler. Norge har ikke benyttet seg av denne reguleringsmuligheten for ost siden 2006. TINE arbeider med tiltak for å minimere mulige negative konsekvenser av endringen.

Råvaretilgang

Det er ventet god tilgang av melkeråvare i 2016. Kravet om løsdrift fra 2024 betyr at det er et vesentlig behov for fornying av bygninger i primærproduksjonen de nærmeste årene  for  å sikre langsiktig råvareforsyning til meieriindustrien.

Utvikling i samfunn

Raske skift i samfunnet rundt TINE står høyt på dagsorden, enten det er innenfor politiske rammebetingelser, strukturendringer i TINEs salgskanaler, løsninger for å nå forbruker, eller teknologisk utvikling og digitalisering innenfor produksjon og transport. Dette krever et fleksibelt og tilpasningsdyktig TINE. Potensialet ser vi innen ny teknologi for økt effektivitet som robotteknologi, digitalisering og helautomatiserte prosesser, men like mye for fortsatt å skape skreddersøm og nye vekstmuligheter i et grønnere TINE. Betydningen av kunnskap, forskning og innovasjon blir avgjørende for å sikre TINEs økonomi, markedsposisjon og utvikling.

Utvikling i handelen

De store dagligvarehusene har gått fra fire  til  tre  aktører med effekt i løpet av 2015. Det gjør at hver kunde har større betydning for hver leverandør.

Satsing på helse og ernæring

TINE deltar aktivt i norske helsemyndigheters arbeid med å styrke folkehelsen, og TINE skal fortsette dette arbeidet. TINE skal gi gode ernæringsråd og bidra til god balanse mellom ernæring og fysisk aktivitet. Vi tilpasser utvalget av varer slik at det er lett å velge sunne alternativer fra TINE.

TINE arbeider langs flere linjer for komme med gode løsninger for bedre ernæring i norske barnehager og skoler. Dette skjer blant annet gjennom egne ordninger som gjør det enklere for institusjonene å sikre god balanse mellom næringsrik mat og fysisk aktivitet. TINE er også opptatt av helsetilstanden til eldre i Norge og arbeider med et konsept som sikrer at eldre får i seg næringsrik mat selv om de er syke. I tillegg tilbyr TINE idretten kostholdsveiledning og kjøp av TINE-produkter. Dette kan løfte serveringen under store og små idrettsarrangementer over hele Norge.

Vekst og lønnsomhet

God kontakt og arbeid med å tilfredsstille norske forbrukerbehov i form av både produkter og kanaler utvikler seg framover. Blant annet har netthandel fått noe utbredelse og utviklingen fortsetter. TINE mener det er positivt med nye kanaler og nye løsninger.

TINE skal styrke merkevarens posisjon ved å utnytte kvalitetene som ligger i bondens kvalitetsarbeid, rådgivernes verdiøkning på produksjon og dyrevelferd, en sporbar verdikjede, høy melkekvalitet og med en unik norsk tradisjon i ryggen.

Et høyt norsk kostnadsnivå og et vedvarende prispress på norsk mat og drikke gjør at TINE må arbeide for å gjøre virksomheten stadig mer effektiv og mindre  ressurskrevende. TINE er avhengig av fortsatt å lykkes i dette arbeidet for å utvikle konkurransekraft. Effektivisering og kontinuerlig forbedring blir viktige tiltak i dette arbeidet.
 

Konsernstyret

Konsernstyret 2015
Konsernstyret:
1. rekke fra venstre: Hanne Refsholt, Marit Haugen, Helga T. Ulven, Turid Næss, Nils Asle Dolmseth og Rolf Øyvind Thune.
2. rekke fra venstre: Cecilie Bjørlo, Elin Aarvik, Trond Reierstad og Tor Arne Johansen.
3. rekke fra venstre: Norvald Dalsbø, Askild Eggebø, Steinar Koen, Svein Førde, Jarle Bogen og Anders Johansen.

 Styret -underskrifter

 

Konsernledelsen

Konsernledelsen 2015

Fra venstre: Bjørn Moldskred, Per Ivar Berg, Johnny Ødegård, Hanne Refsholt, Lise Falkfjell, John Ole Skeide, Kathrine Mo, Jørn Spakrud, Eirik Selmer-Olsen, Lars Galtung og Aniela Gjøs.

 

Lars Galtung, kommunikasjonsredaktør

Galtung begynte i TINE i 2009 og kom da fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i den nordiske strømbørsen Nord Pool AS. Galtung er utdannet ved Hærens Krigsskole og Norges Handelshøyskole. Galtung har jobbet  med journalistikk og kommunikasjonsrådgivning mesteparten av sitt yrkesaktive liv, blant annet i Finansavisen, ulike børsnoterte selskaper, PR-selskapet Grey Communication International.

Jørn Spakrud, konserndirektør Økonomi, Finans, Virksomhetsstyring, IKT og TINE Råvare

Spakrud begynte i TINE i 2008 og kom da fra 11 år i Yara International ASA/Norsk Hydro ASA med erfaring fra ulike stillinger innenfor økonomi og finans. Før dette arbeidet Spakrud i seks år innen revisjon i Deloitte AS. Spakrud er utdannet siviløkonom og statsautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole. Spakrud er styreleder i TINEs pensjonskasse MP Pensjon og i datterselskapet Fjordland AS, samt styremedlem i Skala AS.

Lise Falkfjell, konserndirektør Utvikling

Falkfjell har 15 års fartstid i TINE. Falkfjell har hovedfag i psykologi (cand.polit.) fra NTNU og en master i økonomi, administrasjon og ledelse fra ESCP/EAP og Handelshøyskolen BI. I TINE har Falkfjell blant annet hatt roller som konstituert daglig leder for Sunniva Drikker AS, og direktør for konsernutvikling, i tillegg til prosjektlederansvar for flere strategiske prosjekter. Falkfjell er styremedlem i Diplom-Is AS.

Kathrine Mo, konserndirektør Marked

Mo kom til TINE 1. oktober 2014 og kom da fra stilling som Vice president Brand Management i Statoil ASA. Mo har bred yrkeserfaring innen markedsføring og merkevarebygging fra norske og utenlandske selskaper som Procter & Gamble Inc., Ringnes AS, The Coca-Cola Company, Telenor ASA og Statoil ASA. Mo er utdannet ved Ecole des Hautes Etudes Commerciales (HEC) i Lausanne, Sveits.

Johnny Ødegård, direktør Rådgivning og Medlem, Politikk og Samfunnskontakt

Ødegård har hatt sitt virke i TINE siden 2011. Ødegård kom fra Felleskjøpet AS der han hadde arbeidet med næringspolitikk og har også erfaring fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Ødegård har sin utdannelse fra Norges landbrukshøgskole (nå NMBU) med spesialisering innen landbruksøkonomi. Han er styreleder i TUN Media AS.

Hanne Refsholt, konsernsjef

Refsholt har jobbet i TINE siden 1988, med et kort avbrekk i perioden 1996-1998 som direktør i Kjøttbransjens Landsforbund. Hun startet som konsulent i TINE FoU, var deretter direktør for FoU 1998-2001 for så å bli viseadministerende direktør­ i TINE Norske Meierier. Refsholt ble visekonsernsjef i TINE Gruppa fra 2002 og utnevnt til konsernsjef i 2005. Refsholt er utdannet Cand. Agric ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (nå NMBU). Refsholt har en MBA fra Handelshøyskolen BI og masterstudier ved HEC, Paris og SAID, Oxford. Refsholt er styreleder i Røde Kors-sentrene og styremedlem i Dagligvareleverandørenes Forening (DLF) og Arcus AS.

Aniela Gjøs, konserndirektør Logistikk

Gjøs begynte i TINE desember 2013. Gjøs har hatt logistikk som fagområde i hele sitt yrkesaktive liv og kom fra stillingen som konsernsjef i Ontime Logistics AS. Før det hadde Gjøs flere lederstillinger, deriblant logistikkdirektør i Ringnes AS og Konserndirektør Distribusjonsnett i Posten Norge AS. Gjøs er sivilingeniør fra Silesian University of Technology, bedriftsøkonom fra BI og etterutdannet på Stanford University og Insead. Gjøs er styremedlem i Tomra Systems ASA.

Eirik Selmer-Olsen, konserndirektør FoU

Selmer-Olsen begynte i TINE i 1989 og har hatt flere ulike stillinger innenfor TINE FoU, senest som FoU-direktør fra 2008. Selmer-Olsen har også bakgrunn som konsulent i Meierienes Bygningskontor. Selmer-Olsen er utdannet Cand.agric. ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (nå NMBU) og er Dr. Scient fra samme universitet. Graden tok Selmer-Olsen innen ressursutnyttelse i næringsmiddelindustrien. Selmer-Olsen er styreleder Bionærprogrammet i Norges forskningsråd, nestleder konsernstyret Nofima AS, samt styremedlem Norseland Inc. og Måltidets Hus AS.

Per Ivar Berg, konserndirektør Produksjon

Berg begynte i TINE sommeren 2013. Berg kom fra stillingen som adm. direktør i Skala AS (tidligere Landteknikk) som han hadde siden 2008. Berg har betydelig ledererfaring fra over 20 år innen både norsk og internasjonal industriell produksjon. Berg startet sin yrkeskarriere i Peterson AS, deretter i Norske Skog AS, der han blant annet var fabrikkdirektør ved Norske Skog Follum. Berg var også produksjons- og vedlikeholdssjef ved Norske Skog Saugbrugs og etter det fabrikkdirektør ved Norske Skog Parenco BV i Nederland. Berg er utdannet sivilingeniør fra Institutt for kjemiteknikk ved NTNU i Trondheim. I tillegg har Berg gjennomført ulike lederutviklingsprogram i Norge så vel som i utlandet.

John Ole Skeide, konserndirektør Salg

Skeide kom i 2009 til TINE fra Orkla ASA hvor han var direktør i Konsernutvikling. Skeide hadde da arbeidet 17 år i Orkla-konsernet, blant annet som direktør for Peter Möller AS og salgsdirektør i Lilleborg AS. Skeide er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole med spesialisering i strategi og internasjonal økonomi, og har jus grunnfag fra Universitetet i Bergen. Skeide er styreleder i Diplom-Is AS og Ostecompagniet AS, samt styremedlem i Fjordland AS.

Bjørn Moldskred, konserdirektør Internasjonalt

Moldskred startet i TINE i august 2014 og kom da fra stillingen som administrerende direktør i Diplom-Is AS som han hadde i åtte år. Før dette arbeidet Moldskred 18 år internasjonalt i ulike stillinger og for ulike selskapet blant annet Stolt Seafarm/Marine Harvest ASA, Eksportutvalget for fisk, Norges Eksportråd og for FN. Moldskred er styre-leder i TINEs internasjonale datterselskaper Norseland Inc., Norseland Ltd. og Wernersson Ost AB, og styremedlem i Hunderfossen Familiepark AS. Moldskred er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole med spesialisering i finans og strategi.

 

TINEs KONSERNLEDELSE PER 01.01.2016

Konsernledelse -per 01.01